Kredittoppretting: Kredittprosessen i kommersielle banker
Credit Creation: Prosessen med Credit Creation i Commercial Banks!
La oss forklare den faktiske prosessen med kredittopprettelse. Vi har sett i vår siste artikkel at bankenes evne til å skape kreditt er avhengig av at bankene bare trenger en liten prosentandel av kontanter til innskudd. Hvis bankene holdt 100 prosent kontanter mot innskudd, ville det ikke være noen kredittopprettelse. Moderne banker beholder ikke 100 per
sent kontant reserver.
Image Courtesy: adventuresofagoodman.com/wp-content/uploads/2013/02/-20.jpg
De er lovlig pålagt å holde en fast prosentandel av innskuddene sine i kontanter, si 10, 15 eller 20 prosent. De låner og / eller investerer gjenværende amou
nt som kalles overskytende reserver. En bank kan låne lik de overskytende reserver. Men hele banksystemet kan låne og skape kreditt (eller innskudd) opp til et flertall av sine opprinnelige overskuddsreserver. Deponeringsmultiplikatoren avhenger av den nødvendige reserven som er grunnlaget for kredittopprettelsen. Symbolisk, ønsket reserveforhold:
RRr = RR / D
eller RR = RRr x D
Hvor RR er de nødvendige kontantreservene med banker, er RRr det nødvendige reserveforholdet og D er etterspørselsinnskudd av banker. For å vise at D avhenger av RR og RRr, divider begge sider av den ovennevnte ligning med RRr:
RR / RRr = RRr x D / RRe
Eller RR / RRr = D
Eller 1 / RRr = D / RR
Eller D = 1 / RRr = x RR
Hvor 1 / RRr, det gjensidige av prosentvis reserveforhold, kalles innskudd (eller kreditt) utvidelse; grensene for innskuddsutvidelsen av en bank. Maksimalt antall etterspørselsinnskudd som banksystemet kan støtte med en gitt mengde RR, er ved å bruke multiplikatoren til RR. Med den første endringen i innskuddsmengden (DD) og i kontantreservene (DRR), følger den fra hvilken som helst prosentandel av RRr som
ΔD = RR x 1 / RRr
For å forstå det, anta at RRr for bankene er fastsatt til 10 prosent, og den første endringen i kontantreserver er Rs 1000. Ved å bruke ovenstående formel vil den maksimale økningen i etterspørselsinnskudd bli
ΔD = 1000 x 1 / 0.10 = Rs. 10 000.
Dette er i hvilken grad banksystemet kan skape kreditt. Ovenstående ligning kan også uttrykkes som følger:
DD = RR [1+ (1-RRr) + (Y-RRr) 2 + ... + (1-RRr) n ]
Summen av den geometriske utviklingen innen parentes gir:
1 / 1- (1 - RRr) = 1 / RRr
ΔD = ΔRR x 1 / RRr
Deponeringsutvidelsesmultiplikatoren hviler på forutsetningene at bankene utlåne alle sine overskytende reserver og RRr forblir konstant.
For å forklare prosessen med kredittopprettelse, gjør vi følgende forutsetninger:
1. Det er mange banker, si А, В, C, etc., i banksystemet.
2. Hver bank må beholde 10 prosent av innskuddene i reserver. I andre ord er 10 prosent det nødvendige forholdet fastsatt ved lov.
3. Den første banken har Rs. 1000 som innskudd.
4. Lånebeløpet tegnet av kunden til en bank er deponert i sin helhet i den andre banken og den andre banken i den tredje banken og så videre.
5. Hver bank begynner med det første innskudd som er deponert av debitor til den andre banken.
Gitt disse antagelsene antar at Bank A mottar kontantinnskudd av Rs. 1000 til å begynne med. Dette er kontanter i hånden med banken, som er dens eiendel, og dette beløpet er også ansvaret for banken som innskudd. Gitt reserveforholdet på 10 prosent, beholder banken Rs. 100 i reserver og låner Rs 900 til en av sine kunder som i sin tur gir en sjekk til noen personer fra hvem han låner eller kjøper noe. Netto endringer i Bank A 'er balansen er + Rs 100 i reserver og + Rs 900 i utlån på eiendomssiden og Rs 1000 i etterspurt innskudd på gjeldssiden som vist i tabell 73.1. Før disse endringene hadde bank A ingen overskytende reserver.
Dette lånet på Rs. 900 er deponert av kunden i bank B, hvis balanse er vist i tabell 73.2. Bank B starter med et innskudd på Rs. 900, Holder 10 prosent av det eller Rs. 90 som kontanter i reserve. Bank B har Rs 810 som overskytende reserver som det gir dermed nye innskudd.
Dette lånet på Rs. 810 deponeres av bankens kunde til Bank C. Balansen for Bank C er vist i tabell 73.3. Bank C beholder Rs 81 eller 10 prosent av Rs 810 i kontanter og låner Rs. 729.
Denne prosessen går videre til andre banker. Hver bank i sekvensen får overskuddsreserver, låner og skaper nye etterspørselsinnskudd tilsvarende 90% av den foregående bankens. På denne måten opprettes nye innskudd til melodi Rs. 10000 i banksystemet, som vist i tabell 73.4.
Den flere kredittopprettelsen som vises i den siste kolonnen i tabellen ovenfor, kan også utarbeides algebraisk som:
Rs 1000 [1+ (9/10) + (9/10) 2+ (9/10) 3 + ... + (9/10) "]
= Rs 1000 (1 / 1-9 / 10) = Rs 1000 (1/1/10) = Rs 1000 × 10 = Rs 10000.