Internasjonal handel: Klassifisering, egenskaper og andre detaljer

Målet med internasjonal handel er å øke produksjonen og øke levestandarden til folket. Internasjonal handel hjelper borgere fra en nasjon til å konsumere og nyte besittelsen av varer produsert i en annen nasjon.

Handel mellom to eller flere land kalles utenrikshandel eller internasjonal handel. Dette innebærer utveksling av varer og tjenester mellom innbyggerne i to land. Når borgere i ett land utveksler varer og tjenester med innbyggerne i et annet land, kalles det utenrikshandel.

Klassifisering av internasjonal handel:

(a) Importhandel:

Det refererer til kjøp av varer fra et fremmed land. Land importerer varer som ikke produseres av dem enten på grunn av kostnadsnedsettelser eller på grunn av fysiske vanskeligheter eller til og med de produktene som ikke er produsert i tilstrekkelige mengder for å oppfylle deres krav.

(b) Eksporthandel:

Det betyr salg av varer til et fremmed land. I denne handelen sendes varene utenfor landet.

(c) Entrepot Handel:

Når varer importeres fra ett land og eksporteres til et annet land, kalles det handel med varer. Her importeres varene ikke til forbruk eller salg i landet, men for eksport til et tredjeland. Så import av utenlandske varer til eksportformål er kjent som handel med varer.

Kjennetegn ved internasjonal handel:

(i) Separasjon av kjøpere og produsenter:

I innlandet er produsenter og kjøpere fra samme land, men i utenrikshandel tilhører de forskjellige land.

(ii) utenlandsk valuta:

Utenrikshandel innebærer utbetalinger i utenlandsk valuta. Ulike valutaer er involvert i handel med andre land.

(iii) Begrensninger:

Import og eksport innebærer en rekke restriksjoner, men av forskjellige land. Importen står vanligvis overfor mange importavgifter og restriksjoner pålagt av importlandet. På samme måte skal ulike regler og forskrifter følges når du sender varer utenfor landet.

(iv) Behov for mellommenn:

Reglene, forskriftene og prosedyrene som er involvert i utenrikshandelen er så kompliserte at det er behov for å ta hjelp av mellommenn. De gir sine tjenester for jevn handel.

(v) Risikoelement:

Risikoen i utenrikshandelen er mye høyere siden varene er tatt til lange avstander og til og med krysser havene.

(vi) Lov om sammenlignende kostnad:

Et land vil spesialisere seg i produksjon av de varene der det har kostet fordel. Slike varer eksporteres til andre land. På den annen side vil det importere de varene som har kostet ulempe eller det ikke har noen spesiell fordel.

(vii) Offentlig kontroll:

I alle land kontrollerer regjeringen utenrikshandelen. Det gir tillatelse til import og eksport kan påvirke beslutningen om de landene som handel skal skje.

Behov for internasjonal handel:

I dagens verden har det økonomiske livet blitt mer komplekst og diversifisert. Ingen land kan leve isolert og hevde å være selvforsynt. Selv land med ulike ideologier, kultur og politisk, sosial og økonomisk struktur har handelsforbindelser med hverandre. Dermed er handelsforbindelser i USA med Sovjetunionen og Kina med Japan eksempler. Målet med internasjonal handel er å øke produksjonen og øke levestandarden til folket. Internasjonal handel hjelper borgere fra en nasjon til å konsumere og nyte besittelsen av varer produsert i en annen nasjon.

Det er behov for internasjonal handel på grunn av følgende grunner:

(i) Ujevn fordeling av naturressurser:

Naturens ressurser i verden er ikke jevnt fordelt blant verdens nasjoner. Ulike land i verden har forskjellig mengde naturressurser og de er forskjellige med hensyn til klima, mineraler og andre faktorer.

Noen land kan produsere mer sukker som Cuba, noen kan produsere mer bomull som Egypt, mens det er noen andre som kan produsere mer hvete som Argentina. Men alle disse landene trenger sukker, bomull og hvete. Så de må avhenge av hverandre for utveksling av overskuddene med de varer som mangler i sitt land, og dermed er behovet for internasjonal handel naturlig.

(ii) Arbeidsdeling og spesialisering:

På grunn av ujevn fordeling av naturressurser er enkelte land mer hensiktsmessig plassert for å produsere varer mer økonomisk enn andre land. Men de er geografisk ufordelte til å produsere andre varer. De er spesialister på produksjon av slike varer der de har en naturlig fordel i form av tilgjengelighet av råmateriale, arbeidskraft, teknisk kunnskap, klimatiske forhold, etc. og få andre varer i bytte for disse varene fra andre land.

(iii) Forskjeller i økonomisk vekstfrekvens:

Det er mange forskjeller i den økonomiske veksten i forskjellige land. Noen land er utviklet, noen utvikler seg, mens det er noen andre land som er underutviklet. Disse underutviklede og utviklingslandene må avhenge av utviklede for økonomisk hjelp, som i siste instans oppmuntrer til internasjonal handel.

(iv) Theory of Comparative Cost:

Ifølge teorien om komparative kostnader bør hvert land konsentrere seg om produksjonen av de produktene som den passer best til, med tanke på naturressursene, klimaet, arbeidskraften, den tekniske kunnskapen og utviklingsnivået.

Hvert land spesialiserer seg på produksjon av de varer som den kan produsere til lavest pris sammenlignet med andre land, noe som fører til internasjonal spesialisering og arbeidsfordeling. Dette reduserer produksjonskostnadene over hele verden og forbedrer levestandarden til folket i forskjellige land. Derfor tilnærmer teorien om komparative kostnader internasjonal handel.

Typer av internasjonale handelstransaksjoner:

(i) Direkte virksomhet:

I direkte virksomhet plasserer importøren ordre med produsent av eksportlandet. Ingen hjelp er tatt fra å importere eller eksportere byråer og mellommenn også unngås. Direkte virksomhet er mulig når produsenten er kjent for importøren. Kjøpet er gjort til fast pris og ingen provisjon etc. skal betales.

(ii) Forsendingsvirksomhet:

Under forsendelsesvirksomheten sender eksportøren varene til en agent i importlandet. Varene er mottatt på vegne av eksportøren og forsendelsen (importør) selger varene til en pris avsenderen bestemmer. Forsenderen kan ikke endre prisen, med mindre avsenderen tillater det. Forsenderen har tillatelse til salg av varer og kostnader på varene.

Nærmere informasjon om salg sendes regelmessig til avsenderen. Forsenderen sender penger mottatt på salg til avsenderen etter fradrag av hans provisjon og utgifter. I forsendelsesvirksomheten forblir eierskapet av varer hos rektor (avsender av varer) og frasender handler på hans vegne.

(iii) Indentselskaper:

Dette er firmaene som importerer og eksporterer agenter i viktige havnebyer. Disse agenter kjøper varer på vegne av internasjonale handelsmenn og sørger for ordninger for å sende dem. Kjøpet er gjort til laveste rådende priser. På samme måte er varer kjøpt i utlandet og importeres på vegne av handelsmenn i landet. Indentfirmaene krever en provisjon for sine tjenester. Indentfirmaene kalles også provisjonsagenter.

(iv) Merchant Shippers:

Dette er en klasse av forretningsmenn som kjøper varer på egen hånd og selger dem i et fremmed land med fortjeneste. Varene er kjøpt til lavest mulig pris mens salget er gjort til høyest tilgjengelige priser for å maksimere fortjenesten.

Middlemen i internasjonal handel:

Det er en rekke mellommenn i internasjonal handel. På grunn av komplekse og intrikate prosedyrer i utenrikshandel er mellommenns rolle svært viktig. Middlemen har blitt nesten en nødvendighet i internasjonal handel.

Middlemen i importerende land:

(i) Clearing Agenter:

Et clearingmiddel utnevnes av en importør. Han fullfører ulike formaliteter når varer når porten. Han får varene ryddet ved å observere tollformaliteter og sender dem deretter til importørens bestemmelsessted, enten på vei eller med jernbane, etter hvert som det måtte være tilfelle. En clearing agent belaster en provisjon for sine tjenester.

(ii) Import Agent:

Et importmiddel handler på vegne av grossisten. Han fullfører de kompliserte prosedyrene som er involvert i å importere varer på vegne av grossisten. Han får en fast provisjon for sine tjenester og risikoen involvert i virksomheten skal bæres av grossisten. Et importmiddel har spesialisert kunnskap om varene han handler om.

Mellommenn i eksportland:

(i) Eksportmiddel:

Han handler på vegne av den internasjonale kjøperen. Han samler varer i henhold til de internasjonale kjøpernes instruksjoner og sender dem disse varene etter å ha fullført ulike formaliteter. Han belaster provisjon i henhold til avtalen for hans tjenester.

(ii) Speditører:

Videresending agent er utnevnt av eksportøren for å handle på hans vegne. Han utfører ulike eksportformaliteter og sørger for eksport av varer og avgifter i henhold til avtale.

(iii) Shipping Company:

Et rederi kan også fungere som en agent for eksportøren. Den sender varer til importørens land ved å samle dem fra eksportøren.

Spesielle vanskeligheter og problemer i internasjonal handel:

Internasjonal handel er mer komplisert sammenlignet med hjemhandel i et land. Det er mange vanskeligheter som står overfor av en handelsmann engasjert i internasjonal handel.

Følgende er de spesielle problemer eller vanskeligheter med utenrikshandel:

(i) Avstand:

Vanligvis innebærer internasjonal handel lange avstander. Avstand mellom ulike land er en stor vanskelighet i en internasjonal handel. På grunn av lange avstander blir det vanskelig å etablere et nært forhold mellom kjøpere og selgere.

(ii) Mangfold av språk:

Ulike språk snakkes og skrives i forskjellige land i verden. Forskjellen i språk skaper et annet problem i den internasjonale handel. Det blir vanskelig å forstå språket til handelsmenn i andre land. All korrespondanse må gjøres på fremmedspråk.

(iii) Transport og kommunikasjon:

Langt avstand i internasjonal handel skaper vanskeligheter med riktig og rask transport og kommunikasjon. Begge disse innebærer betydelig forsinkelse samt kostnad. Den høye transportkostnaden er en stor hindring i internasjonal handel.

(iv) Risiko og usikkerhet:

Internasjonal handel er utsatt for større risiko og usikkerhet i forhold til hjemmemarkedet. Da varene må transporteres til lange avstander, er de utsatt for mange farer. Varer i transitt i utlandet er utsatt for farene ved havet. Disse risikoene kan dekkes gjennom sjøforsikring, men dette innebærer ekstra kostnader i utenrikshandelstransaksjoner.

(v) Manglende informasjon om internasjonale handelsfolk:

I internasjonal handel, siden det ikke er noe direkte og nært forhold mellom kjøperne og selgerne, må selger ta spesielle skritt for å verifisere kredittverdigheten til kjøperen. Det er vanskelig å skaffe seg informasjon om kredittverdighet, forretningsstatus og økonomisk stilling for personer som bor i utlandet.

(vi) Import- og eksportrestriksjoner:

Hvert land har sine egne lover, toll- og import- og eksportregler. Eksportører og importører må oppfylle alle tilpassede formaliteter samt følge regler som styrer eksport og import.

(vii) Problemer i betalinger:

Internasjonal handel innebærer veksling av valutaer fordi valutaen i ett land ikke er lovlig betalingsmiddel i det andre landet. Valutakurser bestemmes for ulike valutaer for dette formålet. Men valutakursene går svingende.

Videre er det et stort gap mellom tidspunktet når varene sendes og tidspunktet hvor varene mottas og betales. Dermed er det større risiko for dårlig gjeld også i utenrikshandel. Overføringer av penger til utbetalinger i utenrikshandel er tidkrevende og kostbare. Derfor gir utbetalinger i utenrikshandel komplikasjoner.

(viii) Ulike dokumenter som skal brukes:

Utenrikshandel innebærer utarbeidelse av et stort antall dokumenter både av importøren og eksportøren. Disse dokumentene kan være påkrevd enten i henhold til lov eller under toll av handel i de to landene.

(ix) Studie av utenlandske markeder:

Hvert utenlandsk marked har sine egne egenskaper. Det har egne krav, skikker, tradisjoner, vekter og tiltak, markedsføringsmetoder, etc. En omfattende studie av utenlandske markeder er nødvendig for å lykkes i utenrikshandel, som kanskje ikke er besatt av en vanlig handelsmann.